Påsketur i Sylane Bilder fra en skitur i Sylane i påsken. Startet fra Bjørneggen og gikk først til Schultzhytta. Videre via Ramsjøhytta, Storerikvollen, Nedalshytta, og siste etappe ned til Stuggudal. Det ble en fabelaktig flott tur med fint vær og strålende sol nesten hver eneste dag. Bildeserie. Om Sylane Sylane er et forholdsvis lettgått turterreng og er et utmerket område å gå på ski. Man har vidt og fint utsyn nesten overalt. Sylane har også veldig mye å by på av historie, for den som er interessert i det. Her finnes bl.a. rester av gruvedrift og spor etter istida. Av nyere historie er det nok Armfeldt's felttog som har fått størst oppmerksomhet. Det er vel heller ikke så rart, det er ikke hverdagskost at 3000 mann mister livet i fjellet. Turbeskrivelse Vi dro opp til Meråker, nærmere bestemt til Bjørneggen, der vi spente på oss skiene og startet turen. Været var fint, men en sur vind gjorde at vi måtte komme oss avgårde så fort som mulig. Været ble forresten varmere for hver dag som gikk. Målet første dag var Schultzhytta i Roltdalen. Underveis fikk de sprekeste av oss mulighet for å gå opp på en liten topp, kalt Sprøyten. Det var ikke bare kosetur, nei. Neste dag opprant med strålende sol. Vi skulle gå en kort tur. Men vi gikk ikke etter den merka løypa, nei. Ikke denne gjengen. Vi måtte opp på en liten topp denne dagen også, kalt Saufjellet. Turen fra toppen og mot Ramsjøhytta gikk slakt og fint nedover. I fjellsida fant vi en bar flekk og vi kunne legge oss ned å innta et bedre måltid. Dagen etter skulle vi besøke han Storerik på Storerikvollen. Været var nydelig og alt var topp. Vi måtte opp på en fjelltopp i dag også, kalt Blåhåmmåren. Fra toppen ser vi hele Sylanemassivet og langt inn i Sverige. Vi kan f.eks. se Blåhammaren som ligger i Sverige. Her er det altså to fjell med nesten samme navn. Fra toppen var det en fin og slak utforkjøring ned til slettelandet mot Storerikvollen. Underveis ble det også tid til en liten kaffekok på bål. Fra Storerik skulle vi gå til Nedalshytta. Men tror du denne gjengen valgte den letteste løypa? Og nei, ikke vi. Å gå strake veien over vatnet er dødsens kjedelig. Dessuten kommer man frem til hytta altfor tidlig. Vi skulle i høyden i dag også, til Fiskåhøgda. Her står det ei nødbu på stien mellom Nedalshytta og Sylstasjonen. Underveis passerte vi like oppunder Sylmassivet og vi kunne se opp til Storsylen der den rager høyt til værs. Vel fremme ved Nedalshytta var det tid for badstu og massasje. Siste dagen opprant med sol og varmt vær. Det var nesten så vi ble svett av varmen før vi begynte å gå. Planen var å gå om Skardøra, men skiføret var så trått at vi valgte å gå letteste veien ned til Stuggudal. For å få tida til å gå, måtte vi slå leir og lage bål for en liten kaffekok. Idag så vi forresten mengder av spor etter rein. Vel nede i Stuggudal tok vi bussen ned til byen igjen. Det jeg likte dårligst med turen var at den tok slutt. Bilder fra turen Jeg fikk ikke tatt så mange bilder som jeg helst ville. Det blir ofte ikke tid til å være så aktiv med kameraet som man gjerne vil. Hver gang jeg fant et motiv og tok noen bilder, så vips var folkene langt borte i det blå. Men jeg har plukket ut en liten bildeserie med 20 av de beste bildene jeg tok, serien starter her.