Dagen startet med en dusj og så en enkel frokost. Deretter hadde vi
flere timer til rådighet. Jeg valgte å rusle rundt for å fange noen bilder
av byen og menneskene der. Kanskje ikke den helt store byen å feriere i,
men ellers grei nok.
Dagen startet med en dusj og så en enkel frokost. Deretter hadde vi
flere timer til rådighet. Jeg valgte å rusle rundt for å fange noen bilder
av byen og menneskene der. Kanskje ikke den helt store byen å feriere i,
men ellers grei nok.
Buss til flyplassen i Milano. Sjåføren kjørte rimelig fort.
Kristin og Vidar forsvant i Bolzano, så dem fikk jeg ikke sagt adjø til.
Noen gikk av ved Gardasjøen, nærmere bestemt Kjellrun, Oddvar, Gudmund og
Magnhild. Av de resterende ni som ble med til flyplassen, skulle fire
hjemover, Asta, Bjørg, Ole og jeg. De fem andre, Reidun, Jorid, Stein,
Espen og Kirsten skulle feriere litt på egenhånd.
For meg var det nok med en uke her nede, tiden gikk fort, men du verden
for en effektiv måte å feriere på. Hverdagen var blåst vekk i en fei, og
det kjentes som jeg hadde vært borte i en måned. På en måte var det som et
lite sjokk å komme hjem igjen.